tirsdag 12. mai 2009

Jag är inte svensk, jag är bare...

Dansker kan tydeligvis ikke høre forskjell på norsk og svensk. Til stor frustrasjon for en stolt nordmann!

Man får overraskende ofte spørsmål om man er svensk i første møtet med dansker. Og de er så fornøyde med seg selv når de har funnet ut av det. "Å, du er svensk?!"
Eller når de begynner å bable i vei om Sverige...
Eller bruker svenske ord som "vecko" for at det skal bli lettere for meg.
Eller hilser på deg med "Hallå!"
Det er litt søtt og ganske morsomt. Som da hun ene i klassen min skulle forklare meg noe og slo om til skikkelig finsk-svensk med tydelige r'er. Da er det bare å prøve å nikke annerkjennende og ikke begynne å le.

Latskap eller bare fryktelig dårlig språkøre?