Tilbake der vi startet

Plutselig kom siste dagen i India og plutselig var jeg "for meg sjoel ei stund". Bettina hadde paa seg spontan-lua paa loerdag og bestemte seg for aa bli med noen folk vi ble kjent med i Ajuna (Goa) til Palolem (en annen strand, lenger soer). Dette var vel egentlig det beste, for jeg maatte dra tidlig soendag morgen til Mumbai. Men for et sjokk! Er mye lettere aa reise fra noen, enn aa vaere den som blir igjen. Brukte siste dagen til aa ta min nye tilvaerelse inn over meg. Er ikke helt sikker paa hva jeg synes om den enda. ;)

Som sagt er det ferie for inderne naa, saa togene er ganske stappa. Uheldigvis for meg gjelder dette spesielt togene til Mumbai. Saa jeg hadde inget annet valg enn aa ta til takke med Waitinglist-ticket. "No problem!" meg i rumpa! Skjoente ikke mye av det greiene der, men startet hvertfall som nr. 53, dagen foer var jeg nr. 31 og 10 min foer toget gikk var jeg nr. 6... What to do?!? Flyet mitt gaar jo kl 23:30 dagen etter!
Heldigvis er de fleste indere gla i aa hjelpe turister, saa noen paa stasjonen styret og ordnet for meg. Beskjeden var: Gaa paa toget, vis billetten til konduktoeren og saa vil han ordne noe for deg. Det gjorde han ikke, men ble kjent med to indiske herremenn som gladlig ville dele setene sine med meg. Takk gud for indisk gjestfrihet og hjelpsomhet! Som vanlig maatte jeg betale ved aa finne meg i aa bli tatt bilde av med mobilkamera i tide og utide. I og med at Bettina ikke var med hadde ikke jeg tatt med noe annen mat enn en pose med cashewnoetter og jeg hadde ikke spist siden middag dagen foer.. Som mange vet har Rogeberger en tendens til aa faa litt kort lunte naar magen er tom, og jeg maatte virkelig anstrenge meg for aa oppfoere meg pent mot slutten av togturen (12 timer!).

Siden jeg har vaert i Mumbai foer og foeler jeg har faatt dreisen paa systemet tenkte jeg at det ikke ville bli noe saerlig problem aa komme meg fra togstasjonen til hostellet.. Der tok jeg grundig feil.. Ei jente fra Mumbai ville gjerne hjelpe meg med aa fikse taxi, for hun mente at det er skummelt i Mumbai paa kvelden. Det var ikke saerlig til hjelp..
Endte opp i en taxi med sjafoer + venn. Ante ugler i mosen, men litt forseint. Taxiene i Mumbai er de eneste mer takstameter, problemet er at det viser 2 priser og inderne liker aa faa oss til aa betale den tresifrete summen i stedet for 2. Ble rimelig svett i bilen der etterhvert:"Sikker paa at du vet hvor Salvation Army Red Shield Hostel er?! Hvorfor maa dere vaere to stk i bilen? Nei, det synes jeg ikke er greit.. Jeg skal moete noen venner paa hostellet saa hvor lang tid skal jeg ringe og si at det tar foer jeg er der? Sikker paa at det takstameteret funker?" + et par late-som-jeg-ringer-og-sier-jeg-er-paa-vei-telefoner. Men til slutt sto vi utenfor hostellet og da skal de ha meg til aa betale 400 Rs(!!). Jeg spoer om de tror jeg er dum og hvorfor de proever aa lure meg? Etter litt krangel og etter at jeg har tatt kontakt med resepsjonen tar de til takke med 160 Rs (oppdaget plutselig at det var alt jeg hadde i lommeboka...).
Saa hva har vi laert siste dagen i India:
1) Avtal pris paa FORHAND, selv om de har takstameter (de bestikker ogsaa ofte politiet, saa nytter ikke aa gaa til de og klage)
2) Ta bare de taxiene som staar i koe paa utsiden av stasjonen. De her hooket tak i meg utenfor toget
3) Godta ALDRI at sjaafoeren skal ha med fler i bilen
4) Faar du daarlig magefoelelse skal du ikke vaere hoeflig og sitte paa videre
Husk dette Bettina og andre som skal reise i India!!

Men naa maa dere ikke bekymre dere mor og far! :) Har arrangert saa hostellets taximann skal kjoere meg til flyplassen i kveld (taximannen var en av de som hjalp meg med taxifolka i gaar kveld og gav meg raadene ovenfor). De resterende 6 timene i India skal nok gaa smertefritt og saa er det videre til mer ordnede forhold i Perth.

Saa naa skal jeg ut aa vandre litt for meg selv og oeve meg litt mer paa aa reise alene. Er litt rart enda, for i India er jeg saa vant med at det er meg og Bettina. Savnet henne spesielt da jeg kom over et lite bakeri med all verdens herligheter OG det groveste broedet jeg har sett i India. Vanligvis er dette noe som hadde faatt oss til aa synge Halleluja i kor og glise stort. Er litt spesielt aa sitte alene og bli ekstatisk over menyen. :)

Foer jeg avslutter tenkte jeg aa reflektere litt over India, saa dette er India for meg:
-Det er umulig aa forberede seg til India. Man blir stadig overrasket og man faar aldri (ALDRI) det man forventer seg.
-Det er vanskelig aa beskrive India og indere med noen faa ord, for alt er saa forskjellig fra sted til sted.
-Men i bunn og grunn er folk flest utrolig aapne, hyggelige og hjelpsomme. Problemet er bare den typen indere vi turister moeter er slue salgsmenn i storbyene.
- "Be comfortable", "No worry, be happy", "No problem" og "Slowly slowly"
- Man vil gjerne ha saa mye kroppskontakt som mulig, spesielt paa offentlig transport og til slutt synes man det er helt greit aa haa naboens nakne foetter oppa sine.

Naa er jeg klar for aa dra videre, selv om det foerst er naa jeg begynner aa foele meg komfortabel med alt sammen, og jeg drar herfra med et delt elsk-hat-forhold til landet. India er landet du elsker aa hate. Tipper at alt det kjipe er gjemt langt bak i glemmeboka naar jeg ser tilbake paa oppholdet om noen mnds tid. Og jeg vil definitivt tilbake! ...En gang ;D