Tjueti

Nest siste dagen i år 2010. Jeg har fortsatt ikke funnet ut hva man kaller det første tiåret i et millenium.

Noen tanker om tiåret vi har lagt bak oss:
90talls-moten har faded ut og inn igjen. Hvem skulle trodd det?! For 10 år siden mener jeg å huske at Infinity eller et eller annet norsk 90-tallspopband skulle ha konsert i Hortenshallen. Dette var stort!

Jeg mener jeg satt "stuck" på hytta til noen venner av foreldrene mine i Hemsedal og var dødsmissunnelig på venna mine som skulle ha tidenes milleniumsfest. På den tiden smugrøkte jeg, gikk med tobacco-slengbukser, hadde litt kortere men ca. samme sveisen som nå (hehe!); sikksakk-skill, kort og rufsete bak.

Dette må vel være tiåret hvor jeg har opplevd mest, forandret meg mest og vokst mest.

Av en eller annen rar grunn har jeg alltid sett veldig frem til å bli 30. Nå nærmer det seg faktisk.

For å nevne noen milepæler og høyde- og lavpunkter: I ferd med å avslutte en 6 år lang utdannelse, gått fra fjortenåring til 25-åring (det er ganske stort steg det!), flyttet fra Horten-Trondheim-Oslo-København-Oslo, opplevd å være Viggo Venneløs over lengre tid, lært meg hvor høyt jeg verdsetter vennene mine, reist én runde rundt jordkloden, mistet en god venn, hatt tidenes kjærlighetssorg, alle har blitt opptatt av global oppvarming, oppdaget at "å foretrekke en hyggelig kveld med et par glass med noen gode venner" kommer helt av seg selv, møtt en skikkelig fantastisk fyr, fått føle på samboerskapets krungligheter, venninnene mine har begynt å få barn, lært meg å bli flinkere til å gi positive tilbakemeldinger (takket være Silje S! <- et av mine forbilder) og begynt å synes det er koselig med en klem i ny og ne. ;)

Føler jeg står på dørterskelen, klar for å åpne opp en ny dør i livet (dypt! :p). Digger den følelsen, når man blar igjennom kalenderboka og ikke har peil på hvordan hverdagen kommer til å se ut allerede i augustmåned.