Skuffkake

Endelig!

Jeg er som sagt utrolig glad i velgjorte "kjipe" kaker (helt streit vaniljemuffins, mor monsen og andre kjipinger). Tror muligens det startet i 1.klasse på barneskolen, da vi bakte skuffkake.
Til de som lurer på hvorfor det heter Skuffkake: Jeg trodde det selv, da jeg var yngre, at kaka er så tørr og kjip at den passer godt til å bare legges i en skuff. Neida, det er enkelt og greit fordi man baker den i en langpanne = skuff.

Jeg tok med oppskriften hjem men mamma gadd aldri å lage det og jeg tror til og med at hun kastet oppskriften. I dag var det min tur til å bake kake til lunsjen (fredagskake) og det var en gylden anledning til å bake skuffis.

Så, til det aller aller viktigste med baking. Det gjelder å ikke bruke all røra:



Halleluja! Ble nesten litt flau ovenfor gjenboerne våre der jeg satt i kjent "jente tror hun er helt alene og fråtser i godsaker"-stil. Fy fasan det var så godt!

Da jeg var ferdig med bolla var jeg selvfølgelig alt for kvalm til å orke å smake på den ferdige kaken:

Brukte en blanding av et par av de første oppskriftene som kommer opp når man googler "Skuffkake". Kaka er ikke brent, det er kanel og sukker.

Skulle egentlig ta bilder av "kake in action", da jeg hadde med meg en smakebit på middag til Camilla, men det kokte bort. Den smakte egentlig som eplekake minus epler. Tror det skyldes kanelen?