Det norske samfunnet - "Alle skal ta vare på alle..."

... hvertfall de som allerede er i stand til å passe seg sjæl.

Med et vinter-VM som nærmer seg med stormskritt bugner det av kampanjer som hyller nordmannen.


Man nikker vedkjennende til bildet av det norske samfunnet, hvor vi er stolte av ordninger som skal legge til rette for et Norge hvor alle i prinsippet skal klare å nå like langt, om man vil.

Selv har jeg aldri egentlig trengt å benytte meg av disse tjenestene eller ordningene. Det er i bunn og grunn fordi jeg alltid har ordna meg selv. Eller så har en av foreldrene mine ordna det for meg. For de som ikke klarer det selv eller har andre som kan ordne det tenker man at "herregud, det finnes da tusenvis av ordninger som tilrettelegger for at de skal klare det og."

Det er ingen hemmelighet at jeg politisk sett heller litt mer mot høyre og mener bestemt at man er sin egen lykkes smed. Jeg mener også at mennesker kan begå feil og ende med å ta mindre kloke besultninger i løpet av livet sitt. Og det er helt greit.

Noe som opprører meg er hvor dårlig samfunnets redningsordninger er tilrettelagt for de det faktisk gjelder. Å faktisk få hjelp til å løse en kinkig situasjon krever at du fra før av er såpass oppegående, har ekstra energi og ressurser at du

- klarer å finne ut hvem du må kontakte
- du må ikke gi deg når du blir sendt som en sprettball mellom etater, kontorer og personer
- ingen kan egentlig si sikkert hvordan du skal løse det
- du må i tillegg jobbe med dette innen normal arbeidstid, når du egentlig skulle ha fulgt viktig undervisning, kurs eller tjent penger for å klare deg for å ikke grave deg enda dypere ned i det
- du er for seint ute, for fristen for å søke om hjelp til dette har allerede gått ut og du må vente til neste gang
- du må skrive formelle brev/klager
- det holder ikke, så du må fysisk møte opp, stå i kø og så viser det seg igjen at det var feil person å snakke med


Hvis det er noen som ikke klarer å finne ut av dette så er det jo nettopp de som allerede er føkked. Jeg og du hadde slitt med å finne ut av det og gjennomføre det.

Ta for eksempel psykisk helse. Hvis du først er såpass langt nede at du er nødt til å få hjelp virker det umulig å få bestilt seg legetime, umulig å ikke ta til takke med pillene som legen tilbyr deg siden det ikke er noen ledige psykologer i ditt område, umulig å vente i kø på å kanskje få hjelp neste år. Det er NÅ man trenger hjelp.

Er det et slags triks for å slippe å bruke penger og ressurser på å gjennomføre tiltakene? Å gjøre det umulig for trengende? Flaks at "folk flest" klarer seg uten og finner andre løsninger.